I det følgende århundre var Steeringslekten forutseende nok til å plassere sin kapital i tekstilfabrikker, som de anla for å utnytte fossefallet i ferskvannsdelen av Steering River. På borgerkrigens tid var Steeringfabrikken den eneste næringsvei i Steering, all annen virksomhet i forbindelse med Steering River var en saga blott. Slekten trakk seg ut av skipsbransjen og gikk inn i tekstilbransjen da tiden var moden.
En annen skipsbyggerfamilie fra Steering var ikke så heldig: denne familiens siste skip kom bare halvveis fra Steering til havet. I en beryktet del av elven, Tarmen, som den het på folkemunne, ble det siste skip fra Steering sittende fast i gjørmen. I årevis kunne man se det fra veien, halvt flytende ved høyvann, og fullstendig tørrlagt ved lavvann. Barna lekte i det helt til det la seg over på siden og knuste en eller annen uoppmerksom hund. En svineoppdretter ved navn Gilmore reddet masten for å bygge seg låve.