Birgitte har aldri vært spesielt musikalsk, men etter hvert, og spesielt de siste årene, har det å sitte blant andre mer eller mindre talentfulle korpsdeltakere og sammen blåse fram nostalgisk filmmusikk, tilrettelagte jazztemaer og Gammel jegermarsj, vært det nærmeste hun kommer en følelse av lykke.
Idet hun står og nyter den særegne stemninga før øvelsen starter, med støyen fra fra oppvarming blanda med prating og latter og en cymbal som smeller i gulvet, kommer plutselig Anton inn døra.