Bokelskere.no

Han snudde seg mot heiene. «Før jeg dro, så jeg disse åsene eller fjellene eller hva det nå er, så dem hver dag i atten år. Og jeg får fremdeles en rar følelse når jeg ser på dem. Beina skjelver som om jeg skulle snuble i en av dem. Ble ikke lei meg da far min døde, men disse steinene får meg faen meg nesten til å grine.» Han så at jeg satt stille og lyttet. «Han døde for å fortsette å bo her, men han sa aldri hvorfor han ville det. Han sa aldri at det var fordi det var vakkert eller noe sånt, han sa at kunst var noe jævla tull, brydde seg aldri hvis muttern så fin ut. Jeg tror faen meg han hatet disse heiene. Proppet seg med pene landskap, men ble ikke mett. Men jeg skjønner hva han følte. Jeg har prøvd å komme meg ned fra dette fjellet, men jeg begynner å tro at det ikke fins noen vei ned.»