Det var en sykdom som tæret på alle, munn- og klovsyken, tok livet av klovdyra først, men så tok den livet av gårdene og gårdbrukerne tok livet av seg selv, så fulgte dyrskuene og auksjonene, og alle som hadde levebrødet sitt der. Bare de tilreisende var igjen, og de ville ikke se før jorda hadde falt til ro. Vi ble uten tvil hardere rammet enn de fleste, i Cumbria, men det var ikke riktig å si at vi var aleine om det. Å vite at det er en jævel i bunkeren ved sida av din, som det ennå er liv i, er da noe.