Efter krigen drog jeg tilbake til Europa. Det var visse vanskeligheter ved å få etablert min identitet igjen – for samtidig fantes det hundrevis av herremennesker i Tyskland som forsøkte å miste sin. Passet til de to Schwarz gav jeg til en russer som var flyktet over grensen. En ny bølge av emigranter hadde begynt å danne seg. Gud vet hva det i mellomtiden er blitt av ham! Jeg har aldri hørt mer til Schwarz. Jeg reiste til Osnabrück en gang også og spurte efter ham, selv om jeg hadde glemt hans virkelige navn. Men byen var ødelagt. Ingen visste noe om ham, og ingen interesserte seg for det. På veien tilbake til jernbanestasjonen trodde jeg at jeg kjente ham igjen. Jeg løp efter ham. Men det var en gift postsekretær, som fortalte meg at han het Jansen og hadde tre barn.
