«Hva heter du nå?» spurte Helen.
«Josef Schwarz.»
Hun tenkte seg om et øyeblikk.
«Heter jeg også Schwarz nå da?»
Jeg måtte smile. «Nei, Helen. Det er bare et tilfeldig navn. Den mannen jeg fikk det av, hadde også arvet det. En fjern, avdød Josef Schwarz lever som den evige jøde videre i meg allerede i tredje generasjon. En fremmed, død, åndelig ane.»
«Du kjenner ham ikke?»
«Nei.»
«Føler du deg anderledes efter at du fikk et annet navn?»
«Ja,» sa jeg. «Fordi det hører et stykke papir til det. Et pass. Et pass!»
«Selv om det er falskt?»
Jeg lo. Det var et spørsmål fra en annen verden. Det var opp til den politimannen som kontrollerte passet å avgjøre hvor falskt eller hvor ekte det var.