Det er underlig å leve på et sted som forsvinner. Klippene, høydene og wadiene har fått hebraiske navn. Hundre år gamle oliventrær er blitt hugget ned (rundt 600 i oktober 2024, fordelt på 15 landsbyer på Vestbredden), og palestinerne blir trengt sammen på stadig mindre områder, omgitt av israelske bosettinger på alle kanter, ute av stand til å utvikle eller utvide seg. De lever som i ghettoer.
Viser 5 svar.
Jeg leste denne tidligere i sommer, det gjorde sterkt inntrykk!
Det er ufattelig at verdenssamfunnet lar dette skje! Man føler på både sorg, sinne og avmakt.
Det er til å gråte over. Jeg synes verdenssamfunnets svik nesten er verre enn Israels aggresjon.
"Til fots i Palestina" er fra Vestbredden og første utgave kom i 2008, altså mange år før dagens folkemord på Gaza (2023-?). Allerede da var situasjonen for palestinerne prekær, og hadde vært det i årevis. Skam til verden.
"From the heart of an injured Gaza to the world."
- A Message From Gaza's Journalist To You / Omar Suleiman Personal (anbefalt lenke).
Dette er bare så trist. Takk for at du deler fra bøkene du leser om dette, Lillevi.