I de sidste dage har jeg tænkt og tænkt paa Nordlands-sommerens evige dag. Jeg sidder her og tænker paa den og paa en hytte, som jeg boed i, og paa skogen bag hytten, og jeg giver meg til at skrive noget ned forat forkorte tiden og for min fornøjelses skyld. Tiden er meget lang, jeg faar den ikke til at gaa saa hurtigt som jeg vil, skønt jeg ikke sørger over noget, og skønt jeg lever det lystigste liv