Bokelskere.no

Anna var aldri full av selvskryt, men jeg skjønte at hun var stolt av å ha båret flammen videre. En ettermiddag viste hun meg et bilde av bunaden sin, og et fra da hun møtte Norges dronning. Museet hadde hatt et arrangement for å feire verdensarvstatusen. Politikerne hadde dominert dagsordenen, og de hadde snakket i vei i talene sine, mens fuglevokterne - som var blitt plassert på en stolrad bakerst i salen - ble knapt nevnt. Til slutt var det dronningens tur til å tale. Hun sa hun var glad for at kvinnenes arbeid som fuglevoktere endelig ble anerkjent. Etterpå ignorerte dronningen agendaen og de prominente personene. Hun stanset i stedet for å snakke med Anna og de andre kvinnene. Det gamle stigmaet og snobberiet mot øyfolket ble snudd på hodet den dagen. Anna kunne ikke la være å tenke på hvor stolt bestemoren hennes ville ha vært over å se det, etter alle årene hun hadde vært nødt til å sitte på de bakre kirkebenkene.