Bokelskere.no

"En sommer uten plenklipp, så deilig det skal bli." [sa Margo] Otto svarte ikke. For ingenting av det han ville svare, var for de andres ører, bare for Margos. Jeg synes vi har hatt det bra i huset vårt. Jeg har likt dagene våre sammen. Jeg har likt å arbeide ute i hagen og komme inn med jord under neglene for å ta en kopp kaffe sammen med deg. Jeg har likt tiden vi har hatt fra hverandre, avbruddene, fordi de fikk meg til å oppdage deg på nytt. Jeg ser ikke for meg hvordan den nye tiden vår i leiligheten skal kunne fylles, hvilke avbrudd vi får, eller hva vi skal gjøre uten dem, jeg ser ikke for meg hvem du og jeg blir på et nytt sted.
Alt dette hadde han forsøkt å si til Margo mange ganger, men det eneste hun hadde hørt, var at han elsket hagen, at han ikke kunne leve uten hagen, at den var det viktigste i livet hans. [...]
De skulle flytte om fem dager. Det var Margo som hadde bestemt at det skulle gå så fort, at i det øyeblikket leiligheten sto klar, måtte de flytte inn, rekke det før sommeren virkelig tok tak, før plenen måtte klippes enda en gang. Som om hun noensinne hadde klippet gresset.