Men den har ikke vært stille, for is er aldri stille, den har sin egen lyd, den knaker. Isens knaking er en av verdens eldste lyder, og den skremmer meg, har alltid skremt meg, det er lyden av noe som går i stykker. Og lyden av stein på is, stein som kastes mot et isdekt vann, en lyd ulikt alt annet, steinen som ikke klarer å trenge gjennom isen, men gir gjenlyd likevel, en kort tone, fra vannet der nede, minner om hvordan alt er fanget under den, hvor fast alt sitter.
Sist sett
