I årevis hadde jeg ikke våget å åpne munnen for å synge i folks påhør av frykt for hvilken lyd som kunne komme ut. Men når jeg var på svippturer, ute av folks øyesyn, sørpå ved Skerjafjordur eller inne i Sogur, da presset noen verselinker på innenfra, så jeg ble nødt til å slippe ut noen støt, og denne sommeren begynte det igjen å komme noen lyder ut av adamseplet som lignet de tonene som jeg ville nå.