Bokelskere.no

Han var imidlertid betatt av konseptet med uendelige mengder musikk som kunne spres i alle rom. Det var sånn han begynte å lære seg å bruke et tastatur, ved å omhyggelig prikke inn navnene på symfonier og bruke et helt minutt på å finne bokstaven M.
Han hørte mye på Bach, som jeg likte, og Mozart, som jeg godtok. Han likte Tsjajkovskij, syntes Elgar var grei nok, var fascinert av Vaughan Williams og Purcell, men kunne ikke fordra Stravinskij. Siden film ikke hadde fungert, prøvde jeg popmusikk. Jeg testet ut litt tidlig rock på ham, og han trakk på skuldrene; jeg eksperimenterte med powerballader fra åttitallet, og han var så høflig at det var til å bli gal av. Mine forsøk på å få ham interessert i noe annet enn orkestermusikk møtte døve ører helt til han plutselig, helt uforklarlig og på egen hånd fikk sansen for Motown.