Bokelskere.no

Selv på de gråeste dager kunne man som regel se hvor solen var, men ikke her. Og det var noe annet som var merkelig, noe hun ikke helt kunne sette ord på. Dette føltes ikke som noe virkelig sted. Hun visste ikke hvorfor hun følte det, men et eller annet var galt med horisonten. Den virket så nær at hun kunne berøre den, og det var sprøtt […] Det var som å befinne seg i et maleri der kunstneren ikke hadde brydd seg så mye om detaljene i bakgrunnen, men raskt streket opp litt virkelighet når man flyttet blikket rundt på det.