Jeg ordner bøkene på de gamle hyllene på en annen måte og finner passende måter å sette dem sammen på i de nye hyllene, og så står jeg der og ser. Jeg står i stuen og ser. Eller jeg går gjennom huset og ser på tingene vi eier og føler den underlige dødeligheten som kleber til hver gjenstand. Jo finere og sjeldnere gjenstanden er, desto mer ensom føler jeg meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.