Overfor henne satt en tsjekkisk mann, som gikk under navnet hr. Wenzel, da ingen var istand til å uttale hans etternavn. Herr Settembrini hadde i sin tid leilighetsvis forsøkt seg på å fremstøte den uregjerlige rekken av konsonanter dette navnet besto av – riktignok ikke noe alvorlig forsøk, men nok bare for å gi en prøve på sin fornemme latinske hjelpeløshet overfor dette villniset av ulyder.