Bokelskere.no

FROKOST

vi har blitt for store til å romme hverandre, mor
du har begynt å bruke ord som ikke er dine egne
du har begynt å bære fremmedes fossiler og etterlatenskaper
oldtidsbyers synder og alle deres landeplager
de suraer du bærer på ryggen har rent inn i ryggmargen din
jeg forblir kun dette ene: et svik av et liv

din gud er for varm
til at du kan se meg i øynene
din gud er så snakkesalig
du er meg stum i flere dager

du sitter ved dette bordet
glefser i deg salmer og hieroglyfer
i dag morges satt jeg i din stol og spiste mitt eget hjerte