Bokelskere.no

Månen var tittet frem og skogen var bånd av lys og mørke med render av drivende snø imellom. Himmelen over revnet, og snøen som falt, var ikke lenger isnåler som den hadde vært da hun rømte fra fortet, men sakte dalende, bløte filler som la seg over den gamle snøen og skjulte sporene hun hadde etterlatt seg.
Takk for hjelpen, gode snø, tenkte jenta.
Skynd deg, jente, svarte snøen der den dalte.