Bokelskere.no

Hun visste at solen var stått opp, for disen var i ferd med å endre seg. På noen tommers hold kunne hun nå se hånden sin. Og kroppen hennes var som et spøkelse som viste seg og så forsvant igjen.
Nå sivet varmen inn i verden, den lave disen fanget inn solstrålene og holdt på heten i dem.
Hun hørte en klaprende lyd omkring seg som skremte henne og som lød som trinn av mange tusen dyreføtter på vei igjennom skogen, og forferdet så hun for seg et stormløp av noe fort og lite, noe rottelignende, at en bølge av rotter skulle skylle over henne. Så forsto hun, da en vanndråpe rant nedover den skrå greinen av teppeteltet og traff henne i pannen, at dagen var blitt så varm at snøen som fremdeles lå på trærne, smeltet og trommet mot bakken som regn.