Hun karet seg på beina og stønnet til tross for at hun måtte være stille.
Og enda det sved i lungene og dundret i det ødelagte hodet og skrek i ledemot og føtter, la hun på nytt på sprang. Og etter en stund kjentes det godt å løpe, smerten forstummet, og hun merket ikke lenger kroppen, bare fryden ved å løpe.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

MonaBLSissel ElisabethFrisk NordvestMarianne MLisbeth Marie UvaagBenteGroPiippokattaNorahKirsten LundDolly DuckG LNils PharoTrine Lise NormannIngunnJEirin EftevandLilleviKaramasov11Henrik  Holtvedt AndersenHilde VrangsagenCecilieConnie ThereseDanya NikonovLisbeth Kingsrud KvistenmarithcAvaVidar RingstrømHeidi BsiljehusmorMonica CarlsenKarin BergAgnesSiv ÅrdalAkima MontgomeryStig TBjørg L.CamillaBeathe SolbergGunn DuaasMathias