Det var på koftekurset i Alta at jeg virkelig begynte å skjønne kraften og kompleksiteten som ligger i kofta. Noen hadde med en kofte brukt av et familiemedlem, og ønsket en identisk til seg selv. Andre hadde med bilder som ble nøye gransket for å avlese alle detaljer man anså som viktige. En tredje gruppe ville ha en kofte fra området de opprinnelig kom fra, som det allerede fantes en mal for. Noen var relativt erfarne som duojár allerede, og benyttet anledningen til å få sydd en ny kofte, i dette samiske fellesskapet.
Mens vi sydde, delte vi historier fra våre familier og fra våre arkivsøk. Biter og brokker av samiske liv og samisk kunnskap som vi møysommelig hadde samlet sammen. Og kofta var den utløsende faktoren for alle disse fortellingene, følelsene og oppdagelsene.