Det som trekker ham tilbake til Axley, er bakendeavtrykket i sofaen. Stedet som er ham. Stedet der han har funnet seg så godt til rette opp gjennom årene at det passer ham perfekt.
Og det som stritter imot dragningen, er når han husker at det ikke er så lenge siden det var to avtrykk av bakender i den sofaen. Men det ene har forsvunnet, som om det aldri har vært der.