Hun hører musikken forandre seg brått: ledig og rask, kvikk, pludrende fram og tilbake. Pianistens hender beveger seg lekent og lett over tangentene, og hodet hennes liksom nikker i takt med den komplekse rytmen, raskere og raskere. Lysere nå, og skimrende, stiger tonene inn i mørket, jagende lette fottrinn. Tilhørerne i skjerpet og spent stillhet, samlet om lyden: å i taushet dele dette bevissthetsglimtet. Å høre og lytte sammen, å sammen følge den nesten for raske, klare bevegelsen i melodien, som løser seg opp og forsvinner i løse luften. Å i en time dele dette uten å snakke sammen. Å sitte der med andre mennesker i mørket.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tove Obrestad WøienHegeCathrine HvasshovdKikkan HaugenKirsten LundWencheHilde Merete GjessingEllen E. MartolHarald KKristine LouiseBerit RPiippokattaIreneleserAkima MontgomeryElisabeth SveeLinnLene AndresenHeidi BBsiljehusmorIngvild SVibekeBjørn SturødBjørg Marit TinholtWenche VargasYvonne SandbergSigrid Blytt TøsdalTatiana WesserlingHilde H HelsethEgil StangelandKaramasov11K. H.Marit MogstadNorahKjersti SKarin  JensenTrude OmaAnne-Stine Ruud HusevågMetteAlice NordliHelge-Mikal Hartvedt