Bokelskere.no

Jeg slutta å skrive dagbok, jeg mista mitt mest fortrolige rom og stedet for selvsamtale, mista mitt viktigste beroligende middel, den lindrende følelsen av både forsvinning og dirrende eksistens som skrivinga brakte med seg. Når jeg heretter skreiv, . . . . . var mor og far mentalt tilstede i rommet og fulgte pennen min med mistenksomme øyne, så jeg valgte mine ord med omhu. . . . . jeg luka ut der jeg mente jeg fant spor av meg selv, skreiv og retta som om jeg var overvåka og kunne bli straffa for ordene mine, og det kunne jeg.