Bokelskere.no

Jeg har allerede fått et glimt av hva jeg kan vente meg ved Lugu-sjøen. Turistmyndighetene, like ivrige på å få folk til disse etniske områdene som de tidligere var på å holde dem unna, har gjort mye ut av det matrilineære samfunnet til mosuene. Et reklameskilt på veien hit viste et bilde av innbydende jenter i lokale drakter over slagordet "Lugu Lake Women´s Kingdom. God Living There". De mente "Good Living", men for mennene som stimler til innsjøen på jakt etter frigjorte damer, går det ut på det samme. Det ironiske er at det ikke finnes nok mosuo-kvinner som er villige til å leve opp til dette ryktet, og de har måttet importere prostituerte han-kinesere utkledd som mosuoer for å dekke etterspørselen.
[...] jeg leser Namus bok om sin barndom, Leaving Mother Lake, og vi snakker om hvilken verden den skildrer: et samfunn som ikke har ord for mann, kone, ekteskap eller jomfruelighet, et samfunn der kvinnene tar alle avgjørelsene om hvem de er sammen med, og hvem de blir hos. En mann kan være en azhu, en nær mannlig venn, men det er så nært de kommer noen form for ekteskapelige forpliktelser. De praktiserer zouhun, "gående ekteskap", der en mann og en kvinne kan tilbringe natten sammen, men han går tilbake til sitt eget hjem om morgenen. Parene deler hverken forpliktelser eller eiendeler. Kvinner arver all eiendom og oppdrar barna.