I 1986 ble Lijang åpnet opp for utlendinger for første gang siden revolusjonen, og etter hvert som årene gikk, ble naxienes tradisjonelle musikk et stort trekkplaster. Nå spiller de overlevende fra det gamle orkesteret [Naxi Music Orchestra] hver kveld, med friskt tilskudd av yngre sangere og musikere, og folk i toppsjiktet kommer for å høre på dem. [...]
Han [dirigenten Xuan Ke] klukkler da han forteller meg at han hadde 22 amerikanske kongressmedlemmer på showet forleden kveld. Etter at orkesteret hadde spilt et spesielt rolig stykke, spurte han publikum om de syntes det var fredelig.
Det hersket generell enighet og anerkjennende applaus, og da sa han: "Så hvorfor ikke spille den på grensen mellom Israel og Palestina?"
"Svært kraftig applaus", sier han, "men ikke fra kongressmedlemmene."