Vibeke setter vannglasset på bordet. Hun ser ut av vinduet, det er mørkt. Gatelyktene er tent, de lyser opp veien mellom husene som ligger bortover på hver side. I nord munner bygdeveien ut på riksveien igjen. Det er en slags sirkel, tenker hun, en kan kjøre inn i sentrum av bygda, forbi kommunehuset og butikkene, gjennom bebyggelsen, svinge ut på riksveien lenger oppe, følge den sørover og kjøre inn i sentrum av bygda igjen. De fleste husene har stuevinduene vendt mot veien. Vi må gjøre noe på helhetlig arkitektur. Bakenfor på alle kanter er det skog. Hun noterer stikkord på et ark: Identitet, selvfølelse. Estetikk. Informasjon.