Hun vasset utover til det plutselig ble dypt og hun kjente gyset av slimete sjøgress mot lårene. Da vannet nådde henne til brystkassen, trakk hun pusten, la seg på rygg og svømte utover. Nå, sa hun til seg selv, i dette øyeblikket, var hun akkurat det hun skulle være i livet. Hun så på horisonten og tok seg i å sende en takk til noe hun egentlig ikke trodde på.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaLars MæhlumKari FredriksenLinda NyrudAnniken RøilLailaTarjeiStein KippersundLilleviAnneWangStine SevilhaugHarald KAnne-Stine Ruud HusevågElisabeth SveeHenrik  Holtvedt AndersenTatiana WesserlingHeidiTanteMamieEline StenersenTine SundalHarald AndersenKirsten LundFrode Øglænd  MalminSynnøve H HoelHeidi LmarithcMonica CarlsenJohn LarsenBjørg RistvedtMarit HåverstadEirin EftevandHeidi BPilarisKjerstiIngvild SPer LundBeathe SolbergIngeborg GKaramasov11MarenGladleser