Hun vasset utover til det plutselig ble dypt og hun kjente gyset av slimete sjøgress mot lårene. Da vannet nådde henne til brystkassen, trakk hun pusten, la seg på rygg og svømte utover. Nå, sa hun til seg selv, i dette øyeblikket, var hun akkurat det hun skulle være i livet. Hun så på horisonten og tok seg i å sende en takk til noe hun egentlig ikke trodde på.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilMads Leonard HolvikPer LundSilje HvalstadEmil ChristiansenEli HagelundIngunnJBjørg L.LailaKirsten LundBeathe SolbergBente L.SolHarald KTone SundlandJulie StensethDressmyshelfGro Anita MyrvangMartinVidar RingstrømIngunn SOleGladleserPiippokattasiljehusmorLisbeth Kingsrud KvistenKristinSverreToveConnieRisRosOgKlagingandrea skogtrø egganAlice NordliVegardLisbeth Marie UvaagGroTine SundalHilde VrangsagenAnette Christin MjøsLinn