Og så var det hverdagen. Uansett hvor lite hverdagslige de oppleves, dagene og kveldene og nettene, så kommer man ikke utenom livet utenfor. At ingenting der ute venter eller stopper opp, at ingenting der ute i den grådige normalen får med seg en gang, om det mangler et hjerte, om det savnes et smil. Og hvor lenge har man egentlig rett til å stoppe opp?