Og jeg har tenkt så mange ganger, om igjen og om igjen, at det kanskje var her, akkurat her, at jeg lot den siste muligheten glippe. At om jeg bare hadde sagt noe annet, gjort noe annet, nettopp her i dette forskrudde, avsondra øyeblikket, så kunne, ville, skulle andre øyeblikk fått en sjanse. En bedre sjanse. Jeg tror kanskje det, og det er til å hate for, hvordan man på bare en impuls, kan blåse ut alt.
