Så romanen fungerer når den undertrykker sannheten om verden - pakker den godt sammen under tekstens glitrende overflate. Og da kan vi på nytt bry oss om, akkurat som i det virkelige liv, hvorvidt folk velger å bryte eller holde sammen - hvis, og bare hvis, vi har lyktes i å glemme alt som er viktigere enn det, dvs, alt annet.