Ingen møllspiste madrasser på gulvet, ingen løse og mugne tepper, ingen sammenslåtte klappsenger langs veggene. Ingen følelse av vammelhet og trengsel noe sted, og plutselig forsto Allu at de som bodde her hadde egne rom alle sammen, rom med egen kommode og egen vaskeservant av porselen med malte blomster- eller dyremønster, og eget klesskap og et eget fat med nøtter og dadler og fiken på et eget bord, og kanskje til og med en egen bokhylle med en liten samling bøker, og han forsto også at her i huset hadde ingen noengang sovet ved siden av søppelspannet på kjøkkenet, og ingen hadde trengt å sette seg på nattpotta om vinteren og tisse i andres påsyn bare en halvmeter fra en sovende bror eller søster.