Sus i myrull
Livet er ikke alltid
et heseblesende kappløp med døden.
Livet er ikke bare
titusen strevsomme steg
mot små mål.
Nei, livet er rikt nok til
å være bare sus i myrull - -
Livet er rikt nok til
å glemme timene og brødet og døden.
Men alle disse flittige -
med lønningsposer og armbåndsur
og spisestue i lys bjørk...?
De er så gjerrige på minuttene.
Ropet fra hjertet drukner
i larmen av stempler og stål.
Men myrull suser i sønnavind
den enkle sangen
som hjertene minnes i maskinhallene.
Og ensomme fugler
seiler i sol,
seiler i sol og skriker - -