Og det var så naturlig å krysse gaten, gå opp trappen til broens smale bånd og gå bort til La Maga, som smilte et smil uten overraskelse, like overbevist som jeg om at tilfeldige møter var det minst tilfeldige i våre liv, og at de menneskene som avtaler tid og sted er de samme som trenger linjerte ark når de skriver eller som klemmer nederst på tannpastatuben.