Veien gikk rett som en strek mellom de brune til den forsvant i den neste dalen. Dette utsiktspunktet lå slik at jeg jeg kunne se ned i to daler samtidig, både den jeg kom fra og den som lå foran meg så meg. Hele landet lå brettet ut under meg; nede i dalbunnene strakte de frodige åkrene og engene seg som et veldig rutemønster; her og der gikk det kveg på beite og elvene glitret i solen, noen steder kranset av lange strekninger med grå kampesteiner, andre steder av frodig grønn skog.
De saftiggrønne beitemarkene med steingjerder mellom strakte seg like opp dit hvor lyngen og det stive, pistrete myrgresset dekket jordsmonnet, og bare det endeløse mønsteret av gjerder klatret videre opp til de brungrå toppene og forsvant over de nakne åsryggene der villmarken begynte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

TralteKirsten LundLailaBeathe SolbergOleKjell F TislevollVannflaskeLars Johann MiljeGrete AastorpOdd HebækSolveigCamillaVanja SolemdalMartineEvaRufsetufsaKaren RamsvikHilde VrangsagenJohn LarsenBjørg L.Lisbeth Marie UvaagLilleviHeidi LEli HagelundReidun VærnesAnn EkerhovdBente NogvaEivind  VaksvikAvaNina GInger-LiseAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnniken RøilJarmo LarsenAkima MontgomeryChristofferReadninggirl30RisRosOgKlagingPilarisKjerstiIngeborg G