På samme måte som språket om vin dreier seg om det uvesentlige, om smaker av solbær og lær, men ikke fanger det vesentlige, nemlig følelsene vinen gir, er det som om alt språklige retter seg mot det håndfaste slik at det viktigste glipper. I slike øyeblikk kan jeg også ane de veldige dimensjonene ved den delen av virkeligheten som befinner seg utenfor språket, og jeg kan få det for meg at jeg vil tilbringe mer tid i denne like virkelige, men språkløse, verdenen.