Etter at verkene til Foucault, Lacan, Derrida og Deleuze i årtier hadde vært avsindig overvurdert, var de nå plutselig blitt gjenstand for almen latterliggjørelse over hele verden. Imidlertid ble ikke deres plass umiddelbart fylt av noen ny filosofisk retning. Tvert imot ble alle intellektuelle innenfor de såkalte «humaniora» brakt i vanry: Det var ikke til å unngå at det var realvitenskapsmenn av alle kategorier som nå kom til makten.