Du tror kanskje du har hort den sangen spilt på alle tenkelige måter. Da synes jeg du skulle lytte til vår versjon. Hør for eksempel på den andre improvisasjonsrunden. Eller det øyeblikket der vi avslutter de åtte midterste taktene, når bandet går fra III-5 til VIx-9 mens jeg svinger meg opp til intervaller som du aldri ville ha trodd var mulige, og så holder en herlig, ufattelig varm, høy b. Jeg synes det er farger der, lengsel og savn, som ingen har vært i nærheten av før.