Krafft tenkte seg om. Han hadde for lengst erkjent at det eneste sikre man kan vite om menneskeheten er at den i evighet vil la vanvidd gjenta seg, men i stadig nye former, slik at den er ugjenkjennelig når den kommer. Han fryktet ikke bare nåtidens dårskap, men også at ettertidens mennesker betraktet seg som vise og ga rett til å dømme over hans tid.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Cathrine PedersenTorill RevheimBruno BilliaertRandiAHildaGladleserKjerstiMargrethe  HaugenStein KippersundTonje SivertsenReidun SvensliLeseaaseHilde Merete GjessingNicolai Alexander StyveIngebjørgBertyKirsten LundJulie StensethPiippokattaRisRosOgKlagingmarvikkisLilleviSvein Erik Francke-EnersenBjørg L.Ellen E. MartolKaren PatriciaTanteMamieAnniken RøilVannflaskeTine SundalAlice NordliMorten MüllerTove Obrestad WøienStig TNeraMonaBLAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHarald KEvaJane Foss Haugen