Mens tiden i mine yngste år hadde vært horisontal, fremadskridende, dag etter dag, år etter år, med minnene som en sant personlig historie markert med datoer og årstall, eller vertikal, med begivenheter stablet oppå hverandre, så ble ungdomsårene en virvel, og derfor ordner ikke minnene seg slik at de lar seg iaktta og beskrive, de virvler, drevet av krefter nedenfra, og forskjellige minner stiger opp til overflaten til forskjellige tider og benekter derved eksistensen av noen «ren» selvbiografi og bekrefter, for hvert øyeblikk, en separat historie som hoper seg opp til en million historier, som alle er forskjellige, mens noen minner for alltid blir liggende under overflaten.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

JarleLeseberta_23BenedikteHelena EGrete AastorpEileen BørresensomniferumLisbeth Marie UvaagTone HGrete AmundsenAnne-Stine Ruud HusevågKristina Jernstrøm LyseboritaolineKirsten LundCecilie MLailaHeleneEgil StangelandLene AndresenMorten MüllerGodemineStig THilde Merete GjessingHilde VrangsagenMarit HøvdeInger-LiseIreneleserG LIngunn STerje MathisenCarine OlsrødAneKorianderBjørg L.Julie StensethKarin BergPi_MesonJarmo LarsenTatiana WesserlingHarald K