Mamma døde i mars, og på høsten begynte jeg prøvende, med verdens mest gigantiske motstand i kroppen. Men jeg skrev bare noen sider før jeg kjente det var riktig: Fordi tårene kom mens jeg skrev noe muntert. Og da husket jeg hvorfor ingen forfattere går til psykolog, i hvert fall ingen jeg vet om, av den enkle grunn at vi skjærer hull på den svarte sekken som inneholder all dritt, og så skriver vi om det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Elisabeth SveeKirsten LundHarald KABMads Leonard HolvikDemeterTurid KjendlieMarianne_Kristine LouiseSiv ÅrdalEivind  VaksvikAstridCathrine PedersenKnut SimonsenNora FjelliAnn-ElinAndreas HesselbergPiippokattaRonnyHilde Merete GjessingG LSynnøve H HoelAnne Berit GrønbechTone SundlandJarmo LarsenBeathe SolbergAnne-Stine Ruud HusevågTor-Arne JensenRoger MartinsenVibekePerSpelemannJulie StensethPirelliStig TKaren PatriciaFarfallerubbelDaffy EnglundKaren RamsvikKjersti