villniset hadde gjennomskuet ham temmelig fort, og hadde tatt en fryktelig hevn på ham for den fantastiske hjemsøkelsen. Jeg skulle tro det har hvisket ham ting i øret om ham selv som han ikke visste, ting som han ikke hadde noen anelse om før han begynte å pleie råd med den store ensomhet - og den hviskingen hadde virket uimotståelig og hypnotiserende. Den gjenlød sterkt inne i ham fordi han var hul i selve kjernen.