Bokelskere.no

Når jeg får innblikk i andre menneskers livskamp, begynner jeg å ane hva som egentlig er verdt å leve for. Derfor har jeg også en stadig sterkere aversjon mot den åndeligheten og livsholdningen som først og fremst er opptatt av å mestre livet. Ikke minst lykkekristendommen. Når målestokken er det friske, rike og sterke, blir lykken skjør og livet blir ikke annet enn et billig lotteri. Også kristendommens Herre blir forvandlet. Fra å ha vært hele livets Herre, blir han bare finne på plussiden, kun realisert i de besvarte bønnene og de gode dagene. Å være kristen blir ensbetydende med å være verdens lykkeligste menneske. Dirigenten i de lykkeliges kor gjentar med jevne mellomrom livskoden, mantraet: Se glade ut! Som om glede skulle være en permanent tilstand, noe man kan abonnere på, som Hjemmet og Allers.
Jeg tror at virkelig lykke er av høyere kvalitet. Den troen har jeg fått i gave fra alle dem som har våget å ta sine egne liv på alvor. Som har våget å leve livet slik det faktisk ble, som ikke ville godta den tvangsforestillingen at alt må være perfekt. Som har minnet meg på at det ikke finnes enkle liv. I nærheten av dem blir alt annet uviktig, og bølgene visker:
Det må være på ordentlig.