Elizabeth legger seg på ryggen og ser opp på himmelen, hun også. På skyene. Stephen er ikke der oppe, men et eller et sted er han, og hun kan like gjerne finne ham der. Finne smilet hans, og armene hans, og vennskapet han hans og motet hans. Elizabeth begynner å gråte, og gjennom tårene smiler hun sitt første, lille smil siden den forferdelige dagen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg RistvedtHeidi HoltanFindusTralteKirsten LundMads Leonard HolvikAvaHarald KKjell F TislevollTanteMamieVegard BorgenNorahStig TMarit HåverstadReadninggirl30VannflaskeAnn ChristinDolly DuckLisbeth Marie UvaagDemetergretemorTor-Arne JensenmgeTone HTheaINA TORNESJanne Kristin HøylandArne SjønnesenRonnyIreneleserSolveigTuridmajaInger-LiseEivind  VaksvikToveBertyPiippokattaDaniel S.EvaCarine Olsrød