Han kan ikke engang finne et askebeger. Ingen lighter, ingen verdens ting. Han har åpnet alle skuffene på kjøkkenet. Stephen kan se sofaen fra kjøkkenet, så det er logisk at det er hans kjøkken. Det er noe forbanna på muffens på gang. Noe blir holdt skjult for ham. Men hva, og hvorfor?
Det viktigste er å ikke få panikk. Han føler at han har vært igjennom alt dette før. Denne forvirringen, disse tankeprosessene. Innerst inne vil han skrike, han vil rope på hjelp, rope at faren skal komme og hente ham, men han klamrer seg til det positive. Sofaen. Hans sofa.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaAvaIngunnJStig TEgil StangelandFindusLeseberta_23Marianne  SkageHarald KGrete AmundsenHilde Merete GjessingJoakimGeir SundetIngunn SRisRosOgKlagingWencheHilde H HelsethLilleviKarin  JensenAkima MontgomeryJeanetteAnniken RøilVegardGrete AastorpTove Obrestad WøienSigmundAgathe MolvikNora FjelliTonesen81John LarsenCathrine PedersenGodemineKirsten LundKjell F TislevollMarianneNsiljehusmorBeathe SolbergsomniferumMarianne MSynnøve H Hoel