Sånn forsvinner barndommen og blir tilbake i vårt indre som en dyp, rinnende elv, som vi øser smerte og glede av. Den er mørk og hemmelighetsfull, årsak og virkning flyter dunkelt sammen, billeder kommer og går. Elven graver sitt leie, som sinnet den gang det var bløtt som den fine sanden på stranden, og bare i sjeldne, stille øyeblikk kan vi speile oss i det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Anne-Stine Ruud HusevågFride LindsethBerit B LieToveIngunn SLars MæhlumMorten MüllerFrode TangenKirsten LundRisRosOgKlagingPiippokattaJarmo LarsenTove Obrestad WøienTanteMamieReadninggirl30DemeterLeseberta_23Tone HCathrine PedersenIreneleserStig TVannflaskeJoannEivind  VaksvikTorill RevheimAlice NordliAstrid Terese Bjorland SkjeggerudRonnyBjørg Marit TinholtKarin BergStine AskeMathildeTurid KjendlieChristofferBritt ElinMorten BolstadTrygve JakobsenIngunnJLailaPirelli