Sånn forsvinner barndommen og blir tilbake i vårt indre som en dyp, rinnende elv, som vi øser smerte og glede av. Den er mørk og hemmelighetsfull, årsak og virkning flyter dunkelt sammen, billeder kommer og går. Elven graver sitt leie, som sinnet den gang det var bløtt som den fine sanden på stranden, og bare i sjeldne, stille øyeblikk kan vi speile oss i det.