Og spisingen min gjorde meg enda mer isolert enn jeg allerede var, for i og med at jeg alltid kunne eller trodde jeg kunne finne trøst i det, så behøvde jeg aldri å konfronteres med noe virkelig. Jeg trengte ikke si fra når noen såret meg, eller gå til bunns i det som kjentes vanskelig, og på den måten ble min manglende evne til å være til, opprettholdt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundHarald KEivind  VaksvikVanja Solemdalmay britt FagertveitNicolai Alexander StyveCathrine PedersenLinnKaramasov11Lars Johann MiljeHelena EMathildePiippokattaHilde Merete GjessingTor-Arne JensenMcHempettRonnyKristine LouiseAnneWangIngvild STone SundlandNina M. Haugan FinnsonJarmo LarsenAndreaEllen E. MartolTorTore HalsaBård StøreKristin_Elisabeth SveeKarin BergBeathe SolbergNora FjelliMonica CarlsenOda Marie HIngunnJGrete AastorpSissel ElisabethLilleviSverre Hoem