Og spisingen min gjorde meg enda mer isolert enn jeg allerede var, for i og med at jeg alltid kunne eller trodde jeg kunne finne trøst i det, så behøvde jeg aldri å konfronteres med noe virkelig. Jeg trengte ikke si fra når noen såret meg, eller gå til bunns i det som kjentes vanskelig, og på den måten ble min manglende evne til å være til, opprettholdt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Anne Berit GrønbechKirsten LundTor Arne DahlHanneMads Leonard HolvikMcHempettIngvild SAlice NordliPiippokattaNorahChristofferBeathe SolbergBeaKareteIngunn SVannflaskePernille GrimelandOleL. SeljeliKnutMRisRosOgKlagingTone HellinoronilleCathrine PedersenTorill RevheimDemeterAnn Helen EMarit FagernesAlexandra Maria Gressum-KemppiHeidiEivind  VaksvikTove Obrestad WøienLena Risvik PaulsenmarvikkisKjell F TislevollHelena EBeate KristinWenche VargasMarianneNEster S