Pianoet fullfører temaet, og først da entrer Birds altsaks rolig scenen, lik et svakt skumringslys som slipper inn gjennom glipen i gardinene. Plutselig er han der: De grasiøse, sømløse fraseringene hans smyger seg inn i drømmene dine, som vakre minner med hemmelige navn. Lik utsøkte mønstre skapt av vinden etterlater de myke spor i ditt hjertes sanddyner; spor du skulle ønske aldri ble visket ut ...