Bokelskere.no

Jeg begynte å gråte, voldsomme hulk, jeg hylte som et dyr. Det føltes som om jeg aldri ville klare å slutte, aldri. Langt om lenge forstummet ieg av ren fysisk utmattelse. Jeg hvilte pannen mot bordet. Livet mitt, såpass skjønte jeg, var blitt helt feil. Fullstendig og fullkomment feil. Jeg burde ikke leve på denne måten. Ingen burde leve på denne måten. Problemet var at jeg rett og slett ikke visste hvordan jeg skulle ordne opp i det. Mammas måte var feil, det visste jeg. Men ingen hadde noen gang vist meg den riktige måten å leve livet på, og selv om jeg hadde prøvd så godt jeg kunne i alle år, så visste jeg rett og slett ikke hvordan jeg skulle ordne opp i saker og ting. Jeg var et uløselig kryssord.