Så holdt de krampaktig rundt rattet for ikke å forsvinne, for ikke å behøve å strekke ut hendene mot oss. Hendene som kunne slå, men som ikke kunne stryke.
Fordi det trengs mot til å elske, men ikke til å slå?
Åh, hold hardt rundt meg, for da blir vi unge igjen.
Hold hardt, for da dør jeg ikke fra deg.
Hold hardt rundt rattet, for da trenger du ikke å trøste meg.
Hold hardt, for da vil det som har svunnet hen, og som vi savner, vende tilbake.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Lisbeth Marie UvaagToveThomas KihlmanDolly DuckIrakkLilleviPiippokattaLabbelineTherese HolmHarald KKirsten LundIngunn SKjell F TislevollJørgen NHilde H HelsethcupcakeMads Leonard HolvikSigrid NygaardVegardTone HGrete AastorpLinda NyrudKjerstiHarald AndersenJohn GulfjelletKetilStig TTor Arne DahlLailaSigrid Blytt TøsdalAgathe MolvikReadninggirl30alpakkaRisRosOgKlagingTheaTorill RevheimEivind  VaksvikBjørg Marit TinholtNina M. Haugan FinnsonStine Sevilhaug